Ås kunstforening har fått støtte fra Østlandets Blad til en fotoworkshop for ungdom. Tema er kulturminner i landskap. Formålet er å lære unge til å skape visuelle fortellinger med utgangspunkt i dem selv og kulturen til steinaldermenneskene som bodde på Nøstvetboplassene på Sjøskogen for 8000 år siden.

– Først må vi takke for den økonomiske støtten fra Østlandets Blad, som har gjort dette prosjektet mulig. Avisen ønsker dessuten å følge prosessen vår fram til utstillingen i september. Dette gjør de for at prosjektet kan være en inspirasjon til andre til å starte gode tiltak i nærmiljøet. Dette forteller fotografene Dan Aamlid og Knut Werner Lindeberg Alsén som skal veilede de unge gjennom fotoprosessen fram til utstilling. Begge er styremedlemmer i Ås kunstforening.
(Invitasjon til fotoworkshopen kommer om kort tid. Kontaktopplysninger lengre ned i teksten)
Insta-generasjonen møter steinaldermennesket
Alle unge fotograferer fotografer og publisererpå nett. Men ikke alle kan benytte dette kraftfulle mediet til å skape gode, meningsfulle fortellinger eller vakre bilder. Det skal vi hjelpe litt til med denne workshopen, seier Aamlid og Lindeberg Alsén
– Et annet av formålene er å bevisstgjøre de unge om hvilket mangfold av kulturminner vi har i det vakre landskapet vårt i Ås. Vi har valgt ut Nøstvetboplassene på Sjøskogen. Samtidig ønsker vi at at bildeglade ungdommer får en større visuell bevissthet i dialogen med dem selv og deres lokale historie. I møte med steinalderen må de gjenskape forestillinger om hvordan det var å være ung i en tid som var svært annerledes teknologisk og klimatisk enn i dag. Vår ambisjon er å åpne opp for refleksjon og diskusjon om aktuelle problemstillinger, slik som hva er et hjem, hva er en identitet og hvilke drømmer hadde de unge i steinalderen. Og så skal de formidle det de tenker visuelt, forteller fotoduoen.

Utstilling til høsten
Fotoworkshopen gjennomføres delvis digitalt i sommer, og utstillingen blir satt sammen fysisk med bilder som også kan stå utendørs. Etterbruken er tenkt på andre skoler i Ås som en vandreutstilling ledet av Ås kunstforening, blant annet i samarbeid med Kulturskolen i Ås. Eller som en pop-up utstilling i det vakre landskapet som omgir Nøstvetboplassene på Sjøskogen.
Begge fremhever at et annet viktig formål med prosjektet, er å bevisstgjøre ungdommene som deltar at de kan engasjere seg i det frivillige arbeidet til kunstforeningen, både som skaper og betrakter.
Tilbud til unge i 50 år
– Ås kunstforening har gjennom sine 50-år tilrettelagt mange kunst – og kulturopplevelser rettet mot de unge. Dette skal vi fortsette med. Derfor inngår dette fotoprosjektet inn som foreningens mål om å være en kunstnerisk katalysator for de unge i lokalsamfunnet. Vi vil at unge selv skal skape kunst rettet mot andre unge. Ås kunstforening inviterer med dette unge til å benytte seg av de ressursene som er en lokal kunstforening har tilgjengelig – i et samspill med andre lokale kulturaktører i Ås, sier leder Odd Vangen i Ås kunstforening.
De unge som deltar i dette prosjektet får fotofaglig veiledning inn i en prosess, helt fra utviklingen av en abstrakt idé fram til et ferdig fotografisk produkt, som skal stilles ut offentlig. I dette tilfellet en utstilling den 25 september i Ås kulturhus, parallelt med Ås kunstforening sin store jubileumsutstilling på tid og samme sted. Underveis fram til utstillingen skal de unge deltakerne lære om begrensninger og muligheter man har med det fotografiske verktøyet, og spesielt hvordan man kan bruke fotografiet som språk i visuelle kunstfortellinger. Aamlid og Lindeberg Alsén.
Fotoutstillingen skal kurateres av de to lokale fotografene i et samarbeid med blant annet kunstnerisk råd i Ås kunstforening og to internasjonale fotografer som har god erfaring med profesjonelle fotokunstutstillinger i utlandet. Det kreves ingen forkunnskaper og kun en mobil med kamera, er alt man trenger for å delta.
Hovedformålet med prosjektet er å bevisstgjøre ungdom som har interesse av å lære mer om hvordan fotografiet kan benyttes som språk til å lage visuelle.

Unge for 8000 år siden
– Som del av workshopen skal vi vise deltakerne bilder vi selv har tatt, og vi vil ta med de unge fotografene til Nøstvetboplassene. Gjennom dette vil vi utfordre deltakerne til å tenke gjennom om hva de unge tenkte og gjorde for 8000 år siden, og om de har noe å lære oss noe i dag. De som deltar får også anledning til fokuserer på de helt nære ting hos seg selv, gjerne en selfie eller en ting hjemmefra – i et samspill med noe som tilhører en fjern fortid. En stein eller et tre. Møtet med så gamle kulturminner som dette krever at vi gjenskaper bilder i hodene våre, sier Lindeberg Alsén, som blant annet har historiefaglig bakgrunn i tillegg til å være journalist og visuell formidler.
– Rammen rundt dette fotoprosjektet er det det vakre natur – og kulturlandskapet. Dette vil vi at de spiller på visuelt, sier Aamlid, som i tillegg til lang praksis med landskapsfotografering, har en forskningsfaglig karriere innen skog og biologi.
-Kunnskap til de biologiske prosessene i omgivelsene omkring Nøstvetboplassene er ressurser de unge kan ta del i, hvis det faller seg naturlig. Naturen på Vinterbro var jo annerledes for 8000 år siden, enn i dag. Strandsonen var høyere, klima var varmere og vegetasjonen var annerledes, sier Aamlid
Ås kommune og Nøstvetfunnene
Ås kommune er rik på alle typer kulturminner, men særlig rik på fornminner knyttet til Nøstvetkulturen. Nøstvetkulturen er navnet på en jeger- og fangstkultur fra den eldre steinalderen (mesolitikum) i Norge. Kulturen har navn etter gården Nøstvet i Ås i Akershus. I Sverige er kulturen kjent som Lihultkulturen. Nøstvetfunnene er grunnlaget for Ås’ våpenskjold, hvor det er avbildet tre stiliserte økser på rød bakgrunn, de tre øksene symboliserer kirkesognene i Ås: Kroer, Nordby og Ås.
Vi har valgt ut Nøstvetboplassene som kulturminne fordi de har en betydning langt ut over det lokale. Nøstvet har fått en hel tidsalder (6300–4600 f.Kr.) oppkalt etter seg, sier Lindeberg Alsén.
Kommunen har lenge vurdert ulike former for å markere Nøstvetkulturen (6300 – 4500 f.kr) som en viktig del av bygdas og nasjonens identitet. I 1999 vedtok kommunestyret å slutte seg til Fredrikstad-erklæringen, som innebærer at kommunen forplikter seg til å ta ansvar for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. I erklæringen står det bla at kommunen særlig skal rette innsatsen mot å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og miljø.
– Gjennom prosjektet ønsker Ås kunstforening å bidra i et samspill med kommunen og andre aktører i bygda om å øke bevisstgjøringen om våre, lokale kulturminner, sier Vangen.
Nøstvetboplassen ble erkjent som levning etter bosetning allerede i forrige århundre, da kulturens karakteristiske økser ble levert inn til Oldsaksamlingen. Disse øksene er stilisert i kommunevåpenet. Funnstedet på Sjøskogen, Nøstvet gård har gitt navnet til Nøstvetkulturen. I 1998 utviklet kommunestyret en kulturminneplan. Denne skal fornyes.
Ås kommune lages ny plan Kulturminneplan som planlegges til politisk behandling våren 22. Her skal alle kulturminner i Ås kommune kartlegges på nytt, og kommunen har nedsatt et arbeidet med en ny plan. Planen skal videre være en kilde til informasjon til historieinteresserte personer og organisasjoner, og ikke minst for skolene.
Ås kunstforening med utvidet formål
– At Ås kunstforening tar tak i Nøstvetkulturen og kulturminner har også sammenheng med at forening har justere sitt formål. I tillegg til å formidle kunnskap om og forståelse av profesjonell visuell kunst, kunsthåndverk og beslektede uttrykksformer, har vi en tydeligere ambisjon om å være påvirker og formidler av Ås som en kulturbygd. Det vil vi gjøre ved å være en samskapende arena, der vi i fremtiden kommer til å søke etter samspill med kommunen og andre kulturaktører i Ås. Ås kunstforening vil ta hele bygda i bruk. Med dette prosjektet vil vi rettesøkelyset på norddelen av bygda, på Sjøskogen og Vinterbro, sier Odd Vangen.
De som ønsker å melde seg på workshopen kan kontakte
Knut Werner Lindeberg Alsén
Epost: knut@autentisk.no
Fakta
Ås Kunstforening
Formålet til Ås kunstforening er å arbeide for kunnskap om og forståelse av visuell kunst, kunsthåndverk og beslektede uttrykksformer. Foreningen skal bidra til å synliggjøre kunst og kunstuttrykk som del av kulturen i Ås, samt være en rådgivende part for Ås kommune i kunst- og kulturpolitiske saker. Formålet søkes oppnådd bl.a. ved: Utstillinger og aktiviteter i forbindelse med disse; Foredrag og annen formidling av kunst; Synliggjøring av aktivitetene til foreningen; Omvisning på utstillinger under sakkyndig ledelse; Kurs- og studieaktiviteter; Innkjøp av kunst og kunsthåndverk; Samarbeid med andre organisasjoner med lignende formål
Nøstvetboplassene
Ved Sjøskogen i Ås finner vi boplassen som har gitt navn til en hel periode i eldre norsk steinalder – Nøstvet. Perioden er navngitt etter gården som boplassen ble funnet på.
Nøstvetperioden er den siste delen av eldre steinalder – perioden før man begynner med jordbruk her på Østlandet. Nøstvetkulturen finnes i Øst-, Sør- og Midt-Norge, samt nordover til Helgeland. Det er ikke funnet spor etter Nøstvetkulturen i fjellet. Nøstvetkulturen skiller seg fra den eldre Fosnakulturen (se eksempelvis Stunner i Ski), blant annet ved at man går over fra skive- og kjærneøkser av flint til grovere økser lagd av lokal bergart. Disse øksene ble første gang funnet i stort omfang på Nøstvet i Ås, og har fått navnet Nøstvetøkser.
Nøstvetperioden her på Østlandet strekker seg ca. fra 6300 f.Kr. til ca. 4600 f.Kr. Boplassene er i hovedsak strandbundne, hvilket vil si at man ofte har bodd helt i vannkanten på utvalgte områder. Vi vet derfor at det er stort potensiale for å finne steinalderboplasser av Nøstvetkarakter i områder hvor dagens høyde over havet er mellom ca. 70 moh – 40 moh her i Akershus.
Sjøskogen ligger ved Nøstvet i Ås, og er boplassen som har gitt navnet til perioden. Siden 1880 har det kommet inn diverse gjenstander fra denne boplassen. I Ås er det registrert over 150 lokaliteter med funn av Nøstvetkarakter. Nesten alle av disse ligger i området ved Nøstvet-Vinterbro-Pollenvannet, og ved Bunnefjorden. I eldre steinalder var dette fjordarmer som var svært gunstige i forhold til fiske og bosetning.