Nøstvetkulturen ikke bare et lokalt kulturminne, det har sågar fått en egen tidsfase oppkalt etter seg og går inn i jordens tidsregning: Nøstvetfasen var i perioden mellom 5400 og 4000 fvt, der det levde et jeger- og fangstfolk. Nøstvetkomplekset er navnet på et sørnorsk-vestsvensk arkeologisk funnkompleks fra eldre steinalder, oppkalt etter gården Nøstvet i Ås kommune. 

Karakteristisk for funnlokalitetene er såkalte kjerneøkser, det vil si hakkelignende steinøkser av harde bergarter grovt formet og av og til med slipt egg, små borspisser av flint, mikroflekker, skrapere og enkelte ganger slipeplater av sandstein. Mikroflekkene har vært brukt som egg til pile- og spydspisser. Kommunen har benyttet tre stiliserte økser fra funnene i kommunevåpenet.

Nøstvetboplassen på Sjøskogen er i dag en åpning i et lite skogholt omkranset av nyere boligbebyggelse. Stedet egner seg godt til forestilling og samlinger. Ås kunstforening ønsket en kombinasjon av en forestilling på selve kulturminnet og en kunstutstilling i Kulturhuset i Ås sentrum. Vi gav det kunstneriske oppdraget og den faglige ledelsen til scene- og performansekunstnerne Teater Leikhus, og Lise Andrea Grimelund-Kjelsen og Eva Rosemarijn. Sammen med Lise og Eva hadde foreningen et åpent kall for å finne en billedkunstner til kostymene. Valget falt på Kjersti Austdal. Hun utformet kostymene til forestillingen i samarbeid med ungdommer, og fikk samtidig i oppdag å kuratere kunstutstillingen i Ås kulturhus som ble avslutningen av prosjektet.

Til tross for at Nøstvetboplassen og – kulturen er et viktig, internasjonalt kulturminne, er det lite kjent blant innbyggerne i kommunen. Derfor ville kunstforeningen benytte NåDa-kunstprosjektet til å synliggjøre kulturminnet ytterligere. Workshopene og forstillingen ble derfor lagt til nærheten av boplassen, på Nordby. Ås kunstforening fikk låne Nordby menighetssenter. Noen av workshopene ble også lagt til boplassen og langs stranden ved Bunnefjorden. 

Vi ønsket å trekke oppmerksomheten til kulturminnet via en virtuell form til kulturhuset i sentrum. Dette gjorde vi ved hjelp av en utstilling med kostymene som selvstendige kunstobjekter, det ble laget en kunstfilm med egenkomponert musikk og tekstlesning basert på samtaler med ungdommer. Som en fin ramme laget vi også en fotografiutstilling fra kulturminnet og prosessen med kostymene og forestillingen. Kostymeobjektene ønsker vi skal leve videre som selvstendige, bestandige kunstverk til andre utstillingslokaler og offentlige rom. Billedkunstner Kjesti Austdal har tatt vare på objektene og ønsker å benytte de videre i sitt kunstneriske arbeid.

I tillegg til å bevisstgjøre ungdommene og publikum om de kunstneriske prosessene som ligger bak prosjektet, og foreningens arbeid, ville vi bidra til en revitalisering av kulturminnet, slik at andre kan bidra til etterbruk. Foreningen har derfor hatt jevnlig kontakt med Ås historielag, både i styret og åpent foredrag for historielaget medlemmer. Kunstforeningen har også snakket om prosjektet på andre utstillinger vi har hatt. 

Prosjektet fikk straks tittelen «touch grass», og Teater Leikhus og Kjersti Ausdal utarbeidet en grafisk profil til prosjektet, som har fulgt prosjektet siden. I prosjektperioden utviklet kunstnerne konseptet «touch grass» og satte opp to ulike workshops der de inviterte ungdommer til å delta på. Kjerst Austdal gjennomførte et verksted der hun sammen med ungdommene laget kostymene, deretter utviklet Teater Leikhus en teater-workshop der kunstnerne og ungdommene utviklet preformansens som ble spilt på Nøstvetboplassen. Forestillingen handlet om møtepunktet mellom vår moderne tid og steinalderen.

Forestillingen

Forestillingen startet på en regnfull søndag den 20 august. Duskregnet på dagen ga en særegen stemning, og var ikke til hinder for små og store besøkende kom til Nøstvetboplassen på det arkeologiske funnstedet. Noen hadde aldri vært der tidligere.

De fremmøtte fikk oppleve at boplassen hadde våknet til liv, og tankene ble satt i sving der den fysiske boplassen ble en kobling mellom nåtid og fortid. Vi var jo på boplassen til som levde og bodde her under steinalderen, med sine gleder og sorger og sitt levesett. Her bodde også barn som også hadde drømmer om fremtiden som dagens barn som vokser opp i Ås.

Under forestillingen vandret publikum gjennom kulturminnet for å oppdage karakterene som var spredt gjennom skogen, i lysningen, - en elg i treningsklær som varmet opp til en treningsøkt. Under vandringen mellom trærne kunne man skimte en skikkelse dekket i blåskjell som drakk fra et glassbeger med sort væske. Dette var det flere som tolket som en kommentar til samtidens oljeforurensning. Til slutt fikk alle en varm brennenesle-suppe som ble tilberedt som en del av forestillingen.

Utstillingen

23. oktober åpnet NåDa-utstillingen "touch grass" i Ås kulturhus, som del av Barnas Verdensdag. Utstillingen var et samarbeid med Barnas Verdensdag ved Kulturskolen i Ås. Utstillingen som ble kuratert av Kjersti Austdal, viste kostyme- og rekvisittobjektene fra forestillingen. I tillegg ble kunstfilmen "touch grass" vist, laget av Teater Leikhus. Kjersti hadde tatt inn et lite berg av mose som var del av forestillingen inn i utstillingen.

Én av ungdommene Vilma Bækkevold Aalerud var også del av et pågående fotoprosjekt «kulturminner i landskap» i regi av Ås kunstforening og Kulturskolen i Ås. Vilma tok bilder av prosessen på alle workshhopene til NåDa. Vi kombinerte bildene fra «kulturminner i landskap» og NåDa-prosessen, og gav billedkunstner og kurator Lila Zotou i oppdrag å integrerte bildene til Vilma som del av utstillingen til Kjersti. På denne måten fikk vi en flott ramme til NåDa-utstillingen, samtidig som vi fikk tatt kulturminnet inn til sentrum og kulturhuset. Utstillingen som passet til både barn og voksne, ble godt besøkt på grunn av at Barnas Verdensdag i seg selv hadde stort oppmøte, med mange aktiviteter. 

Utfordringer 

Utfordringen med NåDa-prosjektet var å finne ungdommer, korona og på lokaler i nærheten av funnstedet. Vi markedsførte prosjektet på skoler, i lokalavisen, plakater, sosiale medier og snakket med andre foreninger og kommunen som arbeider med ungdommer. Til slutt fikk vi låne lokaler til workshopene i Norby menighetshus. Gjennom et omfattende søk, fikk vi tak ungdommer som ville være med, noen bare til kostymene og andre til bare forestillingen, og noen begge deler. 

Samarbeid med kunstnerne: 

Vi er svært takknemlige for arbeidet de NåDa-kunstnerne Lise Andrea Grimelund-Kjelsen, Eva Rosemarijn og Kjersti Austdal har lagt ned i prosjektet. Prosjektet ble svært vellykket, og oppfylte målene Ås kunstforening hadde satt på forhånd. Kunstnerne var svært pliktoppfyllende, de drev prosjektet fram i praksis fra start til avslutning. De var alle veldig løsningsorienterte, og hadde svært god dialog med ungdommene og foreningen. De har alle et godt vesen. Kort sagt; Prosjektet ble er vellykket på grunn av de.  

Kunstvideo "touch grass

Videoproduksjon: Regi og foto: Eva Rosemarijn; Musikk: Eva Rosemarijn, Tekst: Lise Andrea

Har du hørt om Nøstvetkulturen før? Jeg må innrømme at jeg ikke hadde det da Ås Kunstforening spurte. Og det viser seg at det er ikke så mange andre som vet det heller, fikk jeg til svar. 

Nøstvetkulturen utspilte seg for 8000 år siden på "Nøstvetboplassen" i Ås kommune og har satt sitt preg på lokalhistorien. Dessverre har kunnskap om kulturminner en tendens til å gli forbi de unge som vokser opp. Området, et skogholt, har kun et lite infoskilt som forsøker å formidle nøstvetkulturens eksistens. 

Sammen med min kollega Eva Rosemarijn fra scenekunstkompaniet Leikhus, bestemte vi oss for å utforske stedet. Det tok ikke lang tid før vi begge kunne se potensialet for å gi liv til dette stedet, med et perspektiv både bakover og fremover i tid.

Vi inviterte billedkunstneren Kjersti Austdal til å bli med i prosjektet, der hun skulle ta ansvar for det visuelle. Eva og jeg skulle på vår side lage en utendørs forestilling, eller som vi liker å kalle det, en kunstopplevelse. 

Målet var å gi folk en anledning til å se på skogholtet med nye øyne. I samarbeid med noen lokale ungdommer, skapte Kjersti kostymer og figurer til forestillingen. I tillegg jobbet vi med en liten gruppe ungdommer i et prosjektteam som tok seg av alt som trengtes for å gjennomføre et arrangement midt ute i skogen.

Vi spurte ungdommene om hvilke lyder de trodde var viktige for mennesker for 8000 år siden, og resultatet ble egenkomponert musikk inspirert av denne tanken. Vi intervjuet også ungdommene om deres forhold til naturen og baserte tekster for forestillingen på disse samtalene. Når Kjersti og hennes team med ungdommer hadde ferdigstilt kostymene, inviterte vi ungdommer til å være med som skuespillere. 

Med to profesjonelle skuespillere, Nora Austad Sværen og meg selv, og fire ungdommer som hadde begrenset eller ingen erfaring med lignende prosjekter, skapte vi en kunstopplevelse på Nøstvetboplassen, som hadde premiere en regnfull dag i august.

Forestillingen avsluttet rundt en stor kjele med hjemmelaget brenneslesuppe, som alle fikk smake på. Et avsluttende rituale, som kanskje også fant sted for 8000 år siden? Både de deltakende ungdommene, publikum, og ikke minst vi selv, sitter igjen med et sterkt inntrykk av hva Nøstvetkulturen er. Godt hjulpet av samtidskunsten.