Av Knut Werner Lindeberg Alsén

Ås kunstforening inviterer til en dobbeltutstilling med billedkunstnerne Hebe Camilla Wathne og Lars Sandås. Hebe Camilla tar oss med inn i en verden som består av en serie tegninger og skulpturer som kretser rundt hybride symbioser. Her kombinerer hun elementer og fragmenter fra fauna, vegetasjon og menneskekroppen for å gi rom til nye mulige skapninger. 

Lars Sandås tematiserer hvordan overkonsum preger de fleste aspekter av samfunnet vårt, og hvordan konsumet bidrar til å ødelegge livsgrunnlaget. Lars undersøker hvordan dette oppleves i livene, kroppene og følelsene våre.

 (Les mer om utstillingen under)

Om Hebe Camilla Wathne

Hebe Camilla Wathne (f.1977) har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger og er medlem hos Norske billedkunstnere (NBK) og Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR)

Hebe Camilla Wathne arbeider med tegning, installasjon og skulptur. I verkene hennes finnes sentrale referansepunkter innen økologi, naturen som bevissthet og verden som mysterie. Utgangspunktet for arbeidene er intuitive, der hun leter etter fortellende strukturer gjennom ulike medier og materialer, for å utforske og tematisere forholdet mellom menneske og natur.

Om Lars Sandås

Lars Sandås (f.1984) er billedkunstner fra Oslo, utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (2009). Han jobber med teknikker som grafikk, tegning, maleri, skulptur og bok, i arbeider som behandler samfunnsnære og politiske tema som utenforskap, fordeling, urettferdighet og vold. 

Han har stilt ut på bl.a. Galleri BO, Norske Grafikere, IKM, Podium, Spriten Kunsthall, Visningsrommet USF, Oppland Kunstsenter, Telemark Kunstsenter, Nasjonalmuseet og Østlandsutstillingen.

Hans mest sentrale arbeider er kunst i offentlig rom-prosjektet Små monumenter (2019) og kunstbokprosjektet Narkoatlas – Oslo (2016) som begge handler om historien til det åpne rusmiljøet i Oslo.

Hybrid Symbiose

(Fra kunstnerens egen omtale): 
Arbeidene som Hebe Camilla Wathne viser i utstillingen «Hybrid Symbiose» består av tegning og skulptur. Tematisk kretser arbeidene rundt fiktive symbioser, hvor det å finne linjer, forgreninger og berøringspunkt mellom mennesket og natur er en motivasjon. Her kombinerer hun elementer og fragmenter fra fauna, vegetasjon og menneskekroppen for å gi rom til nye mulige skapninger. 

Utgangspunktet for arbeidene er ofte en sammensmeltning av vesensforskjellige motiv, for å se hvilke historier og former som vekkes til live og vokser frem. Hebe Camilla forteller at drivkraften i arbeidet handler om en søken og lengsel etter samhørighet og dialog med det andre, det ikke menneskelige, som stein, jord, planter og dyr kan være eksempel på.

Planeter, planter og dyr blir ofte sett på som noe som ligger lavere enn det menneskelige, i et hierarki der mennesket har plassert seg som det mest høytstående. 

Elementene, vegetasjon, dyr og mennesker er artsforskjellige, men hun ser på oss som likestilte medskapninger i et univers av komplekse forbindelser og levende prosesser. På lik linje med oss, er både planter og dyr bevisste, intelligente og følende vesener. De er våre forfedre, som vi har vokst ut fra, og fremdeles vokser gjennom. 

Fulle av visdom kan de være portaler inn til oss selv, vi må bare begynne å lytte, puste med og gjenfinne utvekslingen som ble borte i støyen av separasjon og antroposentisme.

Deep fried World

Med utstillingen «Deep fried World» tematiserer Lars Sandås hvordan overkonsum preger de fleste aspekter av samfunnet vårt, og hvordan konsumet bidrar til å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Han er interessert i å undersøke hvordan dette oppleves for mennesker - i livene, kroppene og følelsene deres.

I det kapitalistiske samfunnet er vi hele tiden under påvirkning av krefter som prøver å fange oppmerksomheten vår, eller ta pengene våre: Vi blir hele tiden utsatt for fristelser. Grunnleggende drifter i mennesket som appetitt, seksualitet og det å inngå i fellesskap med andre mennesker blir brukt av markedskreftene på måter som virker fremmedgjørende på oss.

Med dette som utgangspunkt vil jeg undersøke overgangen mellom avsky og interesse: Det vippepunktet der mat (eller andre ting som rus, sex eller generelt konsum) går fra å være noe appetittvekkende og spennende til noe direkte frastøtende. Her tenker jeg for eksempel på kjøtt: på den ene siden er det innbydende og appetittvekkende, på den andre siden - hvis jeg zoomer litt ut - er det kvalmt, groteskt og etisk problematisk.

Serien Deep fried World kan ses som en strukturell kritikk, men inngangen til prosjektet er gjennom det subjektive og sanselige, det mer intuitive og umiddelbare, heller enn det teoretiske. Inspirert av blant annet visesanger Carl Gustav Bellman skildringer av 1700-tallets klasseskiller i Europa, dekadens og forfall, og tegneseriealbumet Asterix i Alpenes' skildring av romerske matorgier prøver jeg å tilnærme meg samtidens største paradoks; dagens økonomiske system baserer seg på økonomisk vekst som igjen krever økt konsum, samtidig som vet vi at dette konsumet ødelegger livsgrunnlaget vårt.

Jeg ønsker at bildene kan skape en form for gjenkjennelse for andre. I arbeidet med Deep fried World jobber jeg innenfor en ekspresjonistisk, figurativ maleri- og grafikktradisjon, hvor jeg tilnærmer jeg meg kunstneriske forbilder som Hieronymus Bosch, Francisco Goya, Edvard Munch, Francis Bacon og Vannessa Baird, i tillegg til tegneserier i horror-sjangeren som 90-tallets "Iskalde Grøss".